Når en er i en seilerhovedstad er en dømt til å møte intressante menneker.In english underneath.
Det gjorde jeg i går.

Jeg traff en ungdom i lunchrommet her på Hinckley verftet, som introduserte seg som Zac, den yngste som har seilt solo rundt jorda. Han var sytten år da, nå er han atten og er her for å hjelpe å frakte hjem sin søster Abby's nye båt hjem til California. Abby er seksten år og når de har klargjort båten Wild Eyes, setter Abby selv sine seil for sin egen soloseilas rundt jorda.
Har lagt til noen intervjuer med Abby og Zac
Have added some interviews with Abby og Zac

Sjøen har alltid fasinert meg,

og fjæra var min tumleplass nr. 1 i bardommen. Båter var også en del av oppveksten min, men det var alltid bare motorbåter eller robåter. Vi hadde en trebåt med en 6hk Yamaha på hekken, som jeg brukte mye fra 12 årsalderen. Enten alene, eller med venner på holmetur med telt, sovepose og pølser som vi svidde på et bål. Voksne var bare tilstedeværende via kikkerten i stua hjemme.                                                     Min barndoms båt.

Frihet under ansvar kaller en det nå til dags.

The sea has always fascinated me,
and the beach was my playground No 1 in my childhood. Boats were also part of my life as a kid, but it was always just motorboats or rowingboats. We had a wooden boat with a Yamaha 6hk on the transom, in which I spent many a time from I was about 12 years of age. Whether alone or with friends on islandtrips with tents, sleeping bags and hot dogs that we usually charcoaled on a bonfire. Adults were only present through binoculars in the our living room window. Freedom under responsibility, we call it nowadays.

MOT ISLAND!

På vei ut mellom øyene så det ut som vi skulle få en rolig start på seilasen, og vi ville ha et mål på dette. David og jeg satte en 1,5 liters tom plastikk brusflaske på bordet i salongen, målet blir tiden det tar før bølgene får flasken til å falle overende.
Bev tok første vakt der vi seiler inn i solnedgangen. Jeg gikk på ved midnatt, jeg så et skip som gikk i noenlunde samme retning som oss. Flasken falt klokken 00.29 etter å ha stått stille i nesten tre timer i åpent hav. Absolutt en rolig start.
Klokken 07.30 loggfører Delphin dette: "J'adore etre au mer"

Færøyene - de grønne klippene vest i havet. Del 2.


Dagen etter seiler vi rundt Kalsøy. Det er en lang men vakker omvei vi seiler, på vei til Klaksvik. Først går vi for motor ut mellom Eysturøy og Nolsøy, før vi legger kursen nordøst mot Mjovanæs. Derifra ser vi Botnstindur på sørenden av Kalsøy. Botnstindur gir meg assosiasjoner til byggverk på langt sørligere breddegrader, og jeg kommer opp med den usannsynlige teorien om at de gamle faraoene en gang har vært her. Det var kanskje her de fant inspirasjon til det som senere skulle bli pyramidene i solgudens land, Egypt.
Dette er selvfølgelig bare tull og tøysete filosofering fra min side. Man mener navnet Færøyene betyr "de fjerne øyene" eller saueøyene som vil bli "fåreøyene". Da norske vikinger kom til øyene i år 795, fant de irske munker bosatt på øyene. Munkene fant ingen innfødte å omvende og flyttet senere til Island. Siden munker ikke driver det man kan kalle bærekraftig utvikling med sitt sølibat, er det nærliggende å tro at norske vikinger stod for mesteparten av genbanken. Senere ble det spedd på med  irske og skotske gener, noe som gjør Færøyværingene til det flotte folkeferdet de er i dag.

Faroe Islands - the green cliffs westward. Part 2 

The next day we sail around Kalsoy("oy" is island). It is a long but beautiful detour we sail, on the way to Klaksvík. First, we motor out between Eysturoy and Nólsoy, before we head northeast towards Mjovanæs. From there we can see Botnstindur on the south end of Kalsoy. Botnstindur gives me associations to buildings on far more southern latitudes, and I come up with the implausible theory that the ancient pharaohs once have been here. Perhaps it was here they found the inspiration for what would later become the pyramids in the country of the sungods, namely Egypt. Of course this is just silly and trifling philosophing on my part. It is believed that the name Faroe Islands derrives from the far away islands or sheep islands witch will in nordic countries translate in to færøyene or the Faroe Islands.

Færøyene - de grønne klippene vest i havet.
In english underneath.

Det første vi gjorde om morgenen var å forhale Maryam fra vår plass ved siden av Nordlysid, når det var vel utført leverte vi flasken med Bourbon vi hadde fått med fra Bergen. Denne ble ærbødig overlevert til Kaptein Birgir Enni med hilsen fra mannskapet på Endavour Challenge. Deretter meldte vi oss som kapteinens slaver for en dag.  Birgir gav oss beskjed om påmønstring klokka 15.00.

NORDSJØEN OG FÆRØYENE!
En rolig overfart og steile grønne øyer.

Mandag 3 Aug.

Vi dro fra Litle Bergen tidlig på kvelden og seilte nordover. Ved Fedje satte vi kursen Vest mot solnedgang, åpent hav og Færøyene et sted langt nede under horisonten. I løpet av natta så vi de første plattformene og ti-tida forlot vi Norge og seilte inn i Britisk sektor.

Ombord har vi forskjellige navigasjons-hjelpemidler:

THE NORTHSEA AND THE FAROE ISLANDS!

A quiet crossing and steep green mountains.

Monday 03/08.

We left Litle Bergen early in the evening and sailed northwards. By the island of Fedje we turned West into the sunset, open sea and the Faroe Islands a place far down below the horizon. During the night we saw the first oilrigs, and around ten the next night we left Norway and sailed in to British waters.

Haugesund
er som mange av de andre havnene på ruta,

en by jeg ikke tidligere har stiftet bekjentskap med. Haugesund kan by på mye av det et maritimt hjerte higer etter. Og er om sommeren, med sin lange kaipromenade, en trivelig by. Båter ligger i hopetall langs sundet og like ved finner en flere godt utrustede båtutstyrsbutikker. Vi ble der noen dager før vi dro videre til Bergen.

Jeg holdt på å planlegge en tur til Middelhavet med egen båt,

og tilbrakte derfor mye tid ombord i skuta mi, SY Isla del Corazón. Utallige ganger hadde jeg gått forbi SY Maryam, en båt jeg kjente til fra hennes lange opphold ved UMAR.

Da jeg en Maidag så hennes eier, tok jeg kontakt. Mitt navn er Bev. sa herren og innviterte meg ombord. Vi ble sittende i en noe ribbet båt, å snakket om mine seilererfaringer og om Bev's planer. Han ville seile til USA via Færøyene, Island og Grønland. Da jeg etter en kort stund gikk på land igjen, sa jeg at det hørtes ut som en spennende tur. Han var enig i det og sa "Do you want to come along?"