fredag 17. juli 2009

Jeg holdt på å planlegge en tur til Middelhavet med egen båt,
og tilbrakte derfor mye tid ombord i skuta mi, SY Isla del Corazón. Utallige ganger hadde jeg gått forbi SY Maryam, en båt jeg kjente til fra hennes lange opphold ved UMAR.


Da jeg en Maidag så hennes eier, tok jeg kontakt. Mitt navn er Bev. sa herren og innviterte meg ombord. Vi ble sittende i en noe ribbet båt, å snakket om mine seilererfaringer og om Bev's planer. Han ville seile til USA via Færøyene, Island og Grønland. Da jeg etter en kort stund gikk på land igjen, sa jeg at det hørtes ut som en spennende tur. Han var enig i det og sa "Do you want to come along?"











Ja. Det ville jeg.

Mine grunner var enkle;
1. Jeg har lenge hatt lyst til å besøke alle landene på ruta.
2. Spesielt Grønland så jeg som lite sannsynlig at jeg ville besøke på egenhånd, og er derfor en svært god grunn til å takke ja.
3. Da jeg rundet 40, gav jeg meg selv tre løfter: Takke ja til muligheter, se mer av verden og å ta bedre vare på meg selv. (av de tre sliter jeg mest med det siste) ;)

Planen var å dra i slutten av Juni. Men det var mer arbeid på båten enn planene kunne makte, så de ble motvillig endret. Og når vi seilte Sørover i slutten av Juli, hadde jeg allerede jobbet på båten i tre uker, så vi kunne komme oss avgårde.
Turen til Haugesund gikk utaskjærs og var som en sjøprøve å regne. I retrospekt var der en av våre mer problemfrie distanser.







I was planning a trip to the Mediterranean Sea
with my own boat, and therefore spent a lot of time on board my boat, SY Isla del Corazón. I had gone past SY Maryam countless times, a boat I knew from her long stay at UMAR.

One day in may I met her owner. My name is Bev. said the gentleman, innviterte me on board. We were sitting in a somewhat stripped boat, and talked about my sailing experience and about Bev's plans. He wanted to sail to the U.S. via the Faroe Islands, Iceland and Greenland. When I shortly afterwords stepped on land again, I said that it sounded like an exciting trip. He agreed and said: "Do you want to come along?"

Yes. I would.

My reasons were simple;
1. I have long wanted to visit all the countries on the route.
2. In particular Greenland, witch I saw as an unlikely destination I would visit on my own, and where therefore a very good reason to accept.
3. When I passed my 40th, I gave myself three promises: accept good opportunities, see more of the world, and to take better care of myself. (of the three, I find the latter one to be the most difficult);)

The plan was to leave at the end of June. But there was more work on the boat than the plans could manage, so they were reluctantly changed. And when we sailed south in late July, I had already worked on the boat for three weeks, so that we could get going.
The trip to Haugesund was made offshore and was supposedly more like a seatrial . In retrospect I see that it was one of our more trouble-free distances.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, om du gir meg en kommentar eller en hilsen blir jeg glad.
Hi, if you give me a comment or just a greeting I would be happy.