Færøyene - de grønne klippene vest i havet. Del 2.


Dagen etter seiler vi rundt Kalsøy. Det er en lang men vakker omvei vi seiler, på vei til Klaksvik. Først går vi for motor ut mellom Eysturøy og Nolsøy, før vi legger kursen nordøst mot Mjovanæs. Derifra ser vi Botnstindur på sørenden av Kalsøy. Botnstindur gir meg assosiasjoner til byggverk på langt sørligere breddegrader, og jeg kommer opp med den usannsynlige teorien om at de gamle faraoene en gang har vært her. Det var kanskje her de fant inspirasjon til det som senere skulle bli pyramidene i solgudens land, Egypt.
Dette er selvfølgelig bare tull og tøysete filosofering fra min side. Man mener navnet Færøyene betyr "de fjerne øyene" eller saueøyene som vil bli "fåreøyene". Da norske vikinger kom til øyene i år 795, fant de irske munker bosatt på øyene. Munkene fant ingen innfødte å omvende og flyttet senere til Island. Siden munker ikke driver det man kan kalle bærekraftig utvikling med sitt sølibat, er det nærliggende å tro at norske vikinger stod for mesteparten av genbanken. Senere ble det spedd på med  irske og skotske gener, noe som gjør Færøyværingene til det flotte folkeferdet de er i dag.



Vi går videre opp på vestsiden av Kalsøy og kommer etter hvert til nordenden av øya, og Kallur Forberg som er Europas tredje høyeste forberg med sine nesten 750 moh. Her ankrer vi opp og drar med gummibåten gjennom en naturskapt tunnel gjennom fjellet. Det hele er ganske spektakulært. Etter en stund her seiler vi sørover på østsiden av Kalsøy og kommer frem til Klaksvik ut på ettermiddagen.
I Klaksvik er det sommerfestival og færøyværingene går virkelig mann av huse, og stiller opp ung og gammel side om side. Vi betaler våre seks hundre kroner og går inn på festival området. Her er matboder, handelsboder og øltelt med lokale band og trubadurer. Vi spiser og drikker en skvett, mens vi venter på at Robin Gibb fra BeeGees skal entre scenen. For oss var dette en overraskelse, vi viste ikke hva vi skulle vente av en festival i en liten by på 5000 mennesker. Konserten er fin, og det eneste som skurrer i rekken av Bee Gees klassikere er når kordamene synger falsettstemmene i sangene. Det blir bare helt feil. 
Vi hadde en flott kveld og natt i Klaksvik og vi traff mange hyggelige Færøyværinger, blant annet en som var villig til kjøre 30 minutt avgårde for å se etter en radiatortopp som kanskje kunne passe på volvoens varmeveksler. Heldigvis fikset Al problemet før han var klar å dra 


Neste dag seiler vi nord om Kapp Enniberg 754 moh. Europas andre høyeste forberg eller sjøklippe om du vil. Videre seiler vi forbi Fugløy som sies å ha vært kontinuerlig bebodd siden 600 tallet, øya har ingen trygg havn ei heller gode ankringsforhold. Vi nøyer oss med å vinke fløyte til noen av de 40 innbyggerne på øya. De er fordelt på to bygder med en fire kilometers veistubb mellom. Hvis innbyggerne skal bort fra øya er valgene enten rutebåten som bare legger til i godvær, ellers er det helikoptertransport til og fra øya. 
Vi seiler videre til Torshavn for å mønstre av Erik og å mønstre på David og Delphine. Når vi kommer fram holder vi en kombinert velkomst og avskjedsfest for nytt og gammelt mannskap.


Ombord i Nordlysid blir vi neste dag, sammen med en gruppe vanlige turister, med på tokt et lite stykke sørover. Vi får tid til å bli litt bedre kjent med vårt nye mannskap og noen av de andre turistene ombord. Underveis drar vi gjennom en naturskapt spektakulær hule gjennom fjellet med Norlysid's lettbåt. Vi får hale litt i fall og skjøter og jeg får endelig lov av kaptein Enni å klatre opp i riggen. Om kvelden byr Birgir, Maryams mannskap på O-skjell og blåskjell. Det blir nok en sen aften; " Mye god mat og for mye god drikke" står det i loggen. 


Etter seks dagers utdanning er dagen kommet for avskjed og avreise. Vi har lært lysten til å komme tilbake og mye annet om Færøyene. Vi gir våre farvel og på gjensyn til Birgir, Havard og andre vi har møtt, før vi slipper tampene og seiler nordover blant majestetiske fjell. Maryam bader i den først gyldne og så rubinrøde solnedgangen når vi legger om til en mer Vestlig kurs, og lar Europas andre og tredje høyeste forberg synke sakte under horisonten sammen med resten av Færøyene.