BILTUR HELG!In English underneath.

Jeg hadde en flott helg takket være noen fremmede, som ei fremmede lenger er.

Jeg startet fra Hinckley verftet fredag kveld rundt syv. Jeg kjørte gjennom Massachusetts og New Hampshire før jeg endte opp Lewiston, Maine, hvor jeg hadde bestilt et motellrom for natten. Lørdag morgen dro jeg videre, jeg hadde sett et sted som heter Norway på kartet og ønsket å sjekke ut byen.

På min vei dit så jeg en stor racerbane fra veien og stoppet brått for å ta en titt. Jeg kjørte nedover en grusvei til noen tilhengere og bobiler, og kjørte ut til siden  på det første stedet jeg så mennesker. Jeg møtte Jeff og hans venner, som inviterte meg til å bli med ham og resten av teamet til pitstopp området. Jeg gav selvfølgelig et kvikt ja. Først ville jeg dra å besøke Norway og vi ble enige om et tidspunkt for å møtes igjen.

Norway er ikke som hjemme ...... ingen stor overraskelse der. Norway er en liten by på rundt 4500 mennesker og jeg møtte et par av dem. Mens jeg gikk og så meg rundt, gikk jeg inn i en bokhandel der jeg så en vakker ung dame sittende ved siden av en haug med bøker. Hun var på en boksignering turnè for sin første utgivelse, og satt tilfeldigvis i Norway på denne dagen, hadde hun nettopp utgitt en selvhjelps-bok. Jeg har vanligvis ikke for vane å kjøpe slike bøker, siden jeg sannsynligvis trenger hjelp utover mine egne evner. Dessverre er hun gift, og jeg må fortsatt tygge alenetilværelsens grus en stund til. Det virker som alle kvinner jeg er tiltrukket av vanligvis er ganske så opptatt i forhold. Kanskje jeg må sikte mine piler mot en lavere liga. Åh vel ..... la meg gå videre.

Mens jeg går i byen prøvde jeg å gå inn en annen dør, var der er en gutt som heftig blokkerte min vei, så jeg stakk hodet inn. Det virket som en privat selskap så jeg snudde og begynte å gå nedover fortauet. Jeg var kommet nesten et halvt kvartal da jeg hørte noen rope og snudde for å se hva det var. En kvinne spurte: "Are you from Norway?" Jeg sa: "Ja .... vel, nasjonen, ikke byen." Hun fortalte at hun så den norske teksten på t-skjorten min og hun kunne kjenne det igjen fordi hun var gift med en normann, Ola Melhus. Brenda ga meg noen pai og lemonade mens jeg ventet på at Ola skulle komme, det var virkelig gode paier. Ola er en lege på det lokale sykehuset. Det var litt merkelig å sitte i Norway i USA og snakke norsk med en nordmann. Jeg måtte avslutte samtalen siden Jeff ventet meg tilbake.

Jeff sørget for at jeg skulle få fullt utbytte av stockcar opplevelsen, ikke bare fra pitstopp området, men også fra pacecar. Det er tenker jeg, så nær som du får komme uten å kjøre en racerbil selv, noe jeg forresten også ble tilbudt å gjøre. Jeg tenkte at å legge ned 500 simoleons(dollar) for å bli skufflet  av banen før andre omgang var litt stivt. Sitte på i pacecar var en stor opplevelse, spesielt under de såkalte "Hotlaps" der pacecar ble kjørt så fort som bilen og dekkene tillater, slik at den største raceclassen kunne varme dekkene.

Pacecar'en var en standard Chevrolet Malibu, det samme som min leiebil og selv om det ikke var Petty raskt, var det fortsatt ganske raskt.

Jeff's team, JAR Racing, hadde en rød 4 sylinder Ford Mustang # 77, i Ministock klassen. Jeffs sønn Ashley, gjorde kjøringen, noe han gjorde svært bra. JAR Racing ble nummer to i sin klasse, etter et skikkelig tett løp med vinnerbilen.

Med hele teamet på tribunene etter løpet jeg bød jeg alle et hjertelig takk og "ser deg rundtom" og dro før fyrverkeriet begynte. Jeg kjørte noen flere miles før jeg finner et motell.

 Neste dag drar jeg ut på veien igjen, prøvde meg litt på å vaske etter gull i en elv. Men da jeg fant ut at noe jeg trodde var stein og kastet, kunne faktisk ha vært gull,  tørket jeg av vaskepannen og gikk tilbake til bilen. Jeg kunne tenke meg åprøve meg lykken igjen når jeg har mer tid å bruke. Sittende midt i elva var ganske beroligende, og jeg ville ikke se bort fra å gjøre det igjen.

Jeg kom til Rangely rundt 4 pm, ble der i rundt en time før de dro tilbake sørover. Det virker som det raskeste løpet som foregikk I-95. Hvis du kjører i midten av de tre kjørefeltene i 65 mph i 65 sonen du vil ha biler fresende forbi både til høyre og venstre, så du kjører fortere og bruker feltene av Interstaten. Du vil følge trafikkflyten og kanskje gjøre 70-75 mph, stockcars gjør omtrent det samme rundt banen.

Men jeg gikk ikke for første plass, ei heller for siste. Jeg gikk for å komme hjem i ett stykke, og kom tilbake ombord Maryam litt over midnatt.

Alt i alt har det vært en flott helg. Takk til alle som bidro!

WEEKEND DRIVE!

I had a GREAT time this weekend thanks to a few strangers, witch are strangers no more.

I started from the Hinckley Yard friday night around 7 o'clock. I drove through Massachusetts and New Hampshire before I ended up Lewiston, Maine, where I had booked a motel room for the night.
Saturday morning I moved on, I had seen a place called Norway on the map and wanted to check the town out. On my way there I saw this big speedway from the road and stopped abruptly to have a look around. I drove down a dirt road to some trailers and motorhomes and pretty much pulled over at the first place I saw people. I met Jeff Marshall, his friends and eventually the rest of the team, who invited me to join him and the rest of the team in the pitlane. I obviously gave my imidiate yes.
First I had to see Norway and we agreed upon a time to meet up.
Norway is nothing like home......no big surprise there. Norway is a small town of about 4500 people and I met a couple of them. While I was looking around, I walked into a bookstore where I saw a beautiful young lady sitting next to a pile of books.
She was on a booksigning tour for her first publication and happend to sit in Norway on this day, she had just published a selfhelp-book. I don't usually buy thoose kinds of books, since I probably need help beyond my own abilities. Unfortunately she is married, and I have to chew the gravel of singlehood for another while. It seems like all women I am attracted to is usually pretty spoken for. Maybe I need to aim my arrows to a lower league. Oh well.....let me move on.

While in town I tried to walk in another door, there was a boy blocking me vigorously, so I poked my head in. It seemed like a private function so I turned around and started walking down the sidewalk. Almost half a block down I heard someone yell and turned around to see what it was. A woman asked if I was from Norway. I said; yes....well, the country not the town.
She told be that she saw the Norwegian text on my t-shirt and she could recognize it because she was married to a Norwegian, Ola Melhus. Brenda gave me some  pie and lemonade while I waited for Ola to come, the pies were really good. Ola is a MD at the local hospital. It was a bit weird to sit in Norway in the US of A and talk Norwegian with a Norwegian. I had to cut it short since Jeff was expecting me to return.

Jeff wanted me to get the full experience of the stockcar races, not only from the pitlane, but from the pacecar as well. That is I guess, as close as you get without driving a racecar yourself, witch I by the way was offered to do as well. I thought that putting down 500 simoleons to be showeld off the track before the second round was a bit steep. Riding in the pacecar was great experience, especially during the "Hotlaps" where the pacecar was driven as fast as the car and tires allowed, so that the largest raceclass could heat their tires. The pacecar was a standard Chevrolet Malibu, the same as my rental car and even if it wasn't Petty quick, it was still pretty quick. I could not smile any wider. (my big ears was in the way). Jeff's team, JAR Racing, had a red 4 sylinder Ford Mustang #77, in the Ministock class. Jeffs son Ashley did the driving, something he did well. JAR Racing finished second in their class, after a real close race with #8 the 1st place car.

With the whole team on the stands after the race I bid everybody a heartfelt thank you and "see you around" and left before the fireworks. In Norway(not the town) we say "Tusen takk" witch means "A thousand thanks", it wouldn't cover the appreciation I have for the #77 team.
I drove some more miles before finding a Motel.




Next day I headed out on the road again, I did some panning for gold up a river. But when I found out that something I thought was rock and threw away, might actually have been gold I dried off my pan and got back in the car. I might try my luck again when I have more time to spend. Sitting in the middle of the river was quit calming and I would not mind doing it again.

I arrived in Rangely around 4 pm, I poked around for an hour before heading back south.
It seems like the fastest race was going on I-95. If you were to stay in the middle of the three lanes doing 65 mph in the 65 zone you will have cars wizzing by you left and right, so you go faster and you work the lanes of the Interstate. You will follow the flow of traffic and maybe do 70-75 mph, stockcars do about the same around the oval. But I didn't go for 1st. place, nor did I go for last. I did go for getting home in one piece though, and came back aboard Maryam a bit over midnight.

All in all, it's been a great weekend. Thanks to all that contributed!