Syk i dag. In English underneath.

Vært kjempevarmt, må ha svetta flere liter i dag. Det er bokstavelig talt, ikke billedlig. Til tross for litt hodeverk haiket jeg til St. Jean for å finne noe mat, i Gustavia er kun de dyre spisestedene åpne på søndager. Var varm og haudeverkjen forverret seg så etter noe mat og drikke, gikk jeg like godt ut i sjøen for å kjøle meg ned.
Jeg skjønte at dagen ikke skulle bli bedre, når jeg syntes sjøen var kald og jeg fikk gåsehud på armene. Jeg la hånden på panna, den var varm (drepte akkurat en mygg, sweet.) selv om jeg hadde vært under flere ganger, jeg antok at jeg hadde litt feber.
Siden shortsen var våt, kunne jeg ikke haike og måtte forgå den luksusen, så jeg begynte å traske de rundt tre km tilbake til Gustavia. Men jeg hadde da vett til å stoppe en stund hver gang en skygge åpenbarte seg, før jeg trasket videre. Jeg nærmet meg toppen av åsen/fjellet da jeg så en vei som gikk oppover langs fjellkammen over Gustavia, siden jeg bar på kameraet gikk jeg oppover i håp om å finne god utsikt over Hovedstaden. Men det var som hjemme, for mye kaktus og andre piggete busker i stedet for våre Seljetre, Bjørk og annen løvskog som hindrer utsyn.
Men jeg fikk endelig se min første Iguan, samt et par andre mindre øgler. Det var et stort øyeblikk, jeg har hatt lyst til å se en vill iguan siden jeg så et program om Charles Darwin som barn. Da den stakk av snudde jeg og gikk nedover til byen og fant gummijolla, dro i snora og satte kursen for Maryam. Det og legge seg i hennes vanligvis trygge favn var en het affære.
Med teakdekk og mørkeblå skuteside er forpiggen som en sauna, jeg følte meg slett ikke bedre her og måtte til slutt mate krabben. Ved sekstiden stod sola mye lavere på hvelvingen og innen klokka sju var det mørkt, tre timer senere begynner temperaturen å bli bra under dekk og det varer til i morgen tidlig. Før klokka ni er det blitt for varmt å oppholde seg i seng og det er jo på tide å komme seg opp likevel. Når klokka passerer ti er teakdekket for varmt til å gå barføtt på. Jeg føler meg bedre nå og håper jeg er frisk og rask i morgentidlig, jeg har tross alt en båt som skal gjøres klar til havseilas. Det er ikke en oppgave man bør ta lett på og jeg trenger ikke å ha hodet i bomull med en hammer som slår fra innsiden.
PS: Ikke fortell meg at jeg må drikke mer. Det vet jeg!

Som amatørfotograf vet jeg hvor viktig det er å få med noe som en skala og kan vise hvor stort eller lite noe er. Så her er en varmeskala for dere; Når svetten renner ned i øynene svir det litt, for å hindre det har jeg en håndduk jeg bruker til å tørke av meg svetten på panna, ryggen og brystet. Denne er nå VÅT og det er fra bruken etter jeg kom hjem fra St. Jean.



Sick today. 

It has been really hot, I must have sweat several  liters today. That is meant literally, not figuratively. Despite a slight headache, I hitchhiked to St. Jean to find something to eat, in Gustavia only  the expensive restaurants are open on Sundays. I was hot and my headache deteriorated, so after some food and drinks(OJ), I just as well went in the water to cool myself down. I knew that the day would not be better when the water felt cold, and I got goosebumps on my arms. I put my hand on my forehead, it was hot (just killed a mosquito, sweet.) although I had been underwater several times, I assumed that I had some fever. Since the shorts were wet, I could not hitchhike and had to pass away on that luxury, so I began to trudge the around three kilometers back to Gustavia. But I did have the good sense to stop for a while each time a shadow appeared, before I trudged on. I approached the top of the hill/mountain when I saw a road that went up along the ridge above Gustavia, since I carried the camera I went up in the hope of finding a good view over the capital. But it was like at home, too much cactus and other prickly bushes instead of our Selje, Birch and other deciduous threes preventing outlook. But I did finally see my first iguana, and a few other smaller lizards. That was a great moment, I've been wanting to see a wild iguana since I saw a program about Charles Darwin as a child, all though that was of the Galapagos kind mattered little.
When it ran off I turned around and went down to town and found the rubberducky, pulled the string and headed for Maryam. To go and lie down in her usually safe embrace, was now a hot affair. With teak decks and dark blue topsides, the forepeak is more like a sauna, I certainly did not feel better here, and eventually had to go and feed the crabs. At six o’clock the sun was much lower on the sky and at seven o'clock it was dark, three hours later, the temperature begins to be nicer below deck and that will last until tomorrow morning. Before at nine, it has become too hot to stay in bed and by then it's time to get up anyway. When the clock has passed ten are the teak deck too hot to walk barefoot on.
I do feel better now and hope I am healthy and back to normal in the morning. I have, after all, a boat to get ready for an ocean passage. That is not a task one should take lightly and I do not need to have my head in cotton with a hammer that strikes from within.

PS: Do not tell me that I need to drink more. I know!



As an amateur photographer, I know how important it is to get something that can show the scale, so you can see how big or small something is. So here is a heat scale for you, when the sweat runs into my eyes it stings a bit, to prevent this I have a towel I use to wipe the sweat on my forehead, back and chest. This is WET and that is from the use after I got home from St. Jean.