mandag 23. mai 2011

Barndoms farer / Dangers of childhood



Var mykje inne på sildoljefabrikken i Hansvika i barndommen.
Fulgte med på båtane, klatra ombord for å høyre kva fangst dei kom inn med, og kanskje få seg noke kjeks i messa. Men meir spennande var det vel å fare springande på gangplankar langs transportband og balansere rundt om inne i fabrikken, klatre på store fabrikk delar, opp på høge tankar, vraka bilar og kondemnerte kraner. Nei, vi trengde ikkje trehytter, vi karane hadde kranhytter.

Eg tenkjer foreldra våre var langt meir lykkelige i uvitenheita, enn kva dei hadde vore om dei viste kva vi dreiv med.
Dei viste kanskje litt, for eg vart teken ein gong, og fekk mej ein kraftig klaps på raua. Kanskje ei forklaring på kvifor vi ikkje skulle vere på sildoljefabrikken for hadde vore bedre. Vi syntes no ikkje i barndoms ukunne at det var farlig, og klapsen på raua lærte meg ingenting anna enn at eg ikkje måtte ferskast igjen....

Men at mykje av det vi gjorde var livsfarlig skjønar eg ettersom barn og ungdomms ukunna viker for livserfaring.




The factory in the picture was the largest fish flour and fish oil processing plant of its kind, in northern Europe. It was also my childhood playground.
I spent ages of time here as a kid, with and without my friends. Keeping up with all the new boats coming in, climb aboard to hear what kind of fish they had in their holds, visit the galley and maybe I'd get some biscuits from the cook.
But more exciting though was it to run on the gangways along the conveyor belts and balancing around inside the factory, climbing on big discarded factory parts, huge oiltanks, wrecked cars and condemned cranes.
Us guys... didn't need threecabins. Nope, we had cranecabins!

I think our parents were far more happy in the bliss of ignorance, than they had been if they knew what we were up to. Maybe they had a slight idea, I was cought once, and recieved a spanking. Perhaps an explanation, of why we were not supposed to be in the herring oil factory, would have served me better.
In our childhood ignorance, we thought nothing of danger. And the spanking learned me nothing other than not to get cought again ....
The understanding that a lot of what we did as children, really was extreemely dangerous, I started realize as the ignorance of youth gives way for the experience of life.

Bilda i S/V er fra femtitallet. The B/W pics are from the fifties.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, om du gir meg en kommentar eller en hilsen blir jeg glad.
Hi, if you give me a comment or just a greeting I would be happy.