Trivelige og lærerike dager i Rhode Island!


Her på USA's østkyst er det fredelig om dagen. I dag har jeg vært på besøk hos Monika og John, og familien deres. John er amerikansk og Monika er svensk, de inviterte meg til middag basert på en fem minutters samtale på Newport Boatshow. På menyen står selvsagt Kjöttbullar, og godt var det. Vi hadde en veldig hyggelig aften.
I går var jeg og min kamerat David ute på Søndagseilas med seilbåt- designeren og byggeren Ted Hood og sønnene hans. Vi seilte ombord i trebåten "Robin" fra 1958, den første båten han bygde. En flott Bermudarigget sloop med fine linjer og lavt fribord. Det var en varm, fin dag med 0-2 knops vind og motstrøm, vi seilte mest baklengs og sidelengs. Veldig hyggelig å få seile(Les: drive) med en levende legende innen Amerikansk båtdesign. Ted er en litt stillfarende, men veldig trivelig kar. Min kamerat David satt sammen med ham, mens han tegnet idéskisser av båter på komistripene i dagens avis.

Forrige helg var også fin, da besøkte jeg Newport Boatshow her i Newport, Rhode Island. I tillegg til å se mange fine båter og interessante utstyrs stander, var jeg heldig nok til å møte Lin og Larry Pardey kjent fra seilasene ombord i de motorløse båtene "Seraffyn" og "Taleisin", jeg møtte også skribenten Bob Bitchin som også er kjent fra seilmagasinet "Latitudes & Attitudes".
Jeg møtte også noen seilere som er i ferd med å bli kjent fra sine seilaser ombord i "Vicarious". Spencer og Kathleen Bailey har til nå laget en serie på fem DVD'er, der de i de tre første tar seg av alt som omhandler kjøp, utrustning og klargjøring til seilas av deres båt.
Tre lærerike DVD'er for noen og en hver som har en seilbåt, men kanskje enda nyttigere for folk som skal på langtur. De to siste omhandler deres seilas fra Miami FL, langs de større Antiller og de mindre Antiller som ligger strødd langs grensen mellom Atlanterhavet og det Karibiske Hav.
Spencer og Kathleen planlegger å seile rundt jorda, så vi har nok mange flere spennende DVD'er i vente fra dem og båten "Vicarious". Kan anbefales!http://sailvicarious.com/


Nice and educational days in Rhode Island!
Here on the US east coast I have enjoyed a peaceful day. Today I visited Monica and John, and their family. John is American and Monika is Swedish, they invited me for dinner based on a five-minute conversation at the Newport Boat Show. Kjöttbullar was obviously on the menu, and real good it tasted too. We had a very enjoyable and pleasant evening.
Yesterday my friend David and I went out for a Sunday sail with yacht designer and builder Ted Hood and his sons. We sailed aboard the wooden boat "Robin" from 1958, the first boat he ever built. A great Bermuda Rigged sloop with fine lines and low freeboard. It was a warm, nice day with 0-2 knots of wind and opposing current, we sailed most backward and sideways. Very nice to get the sail (read: drift) with a living legend in American boatdesign. Ted is a quiet, low key kinda guy, but a very nice fellow. David was sitting with him while he drew idea sketches of boats, on the comedy strips in the Sunday newspaper.

Last weekend was also nice, then I visited the Newport Boat Show in Newport, Rhode Island. In addition to seeing many fine boats and interesting equipment stands, I was lucky enough to meet Lin and Larry Pardey, known for their voyages aboard the unmotored boats "Seraffyn" and "Taleisin" I also met writer Bob Bitchin which is also known from sailingmagazine or rather cruising lifestyle magazine "Latitudes & Attitudes".
I also met some sailors who in the future will be known from their voyages aboard the "Vicarious". Spencer and Kathleen Bailey has now made a series of five DVDs, where the first three take care of everything concerning the purchase, equipping, and preparing to sail their boat around the world.
Three educational DVD's for anyone and anyone who has a sailboat, but perhaps even more useful for people who are preparing for a long trip. In the last two DVD's you'll come along on their sail from Miami FL, along the greater Antilles and lesser Antilles strewn along the border between the Atlantic and the Caribbean.
As Spencer and Kathleen is planning to sail around the world, we will likely be able to enjoy many more exciting DVD's from "Vicarious" in the future. I can easily recommend them! http://sailvicarious.com/

Barndoms farer / Dangers of childhood

Var mykje inne på sildoljefabrikken i Hansvika i barndommen.
Fulgte med på båtane, klatra ombord for å høyre kva fangst dei kom inn med, og kanskje få seg noke kjeks i messa. Men meir spennande var det vel å fare springande på gangplankar langs transportband og balansere rundt om inne i fabrikken, klatre på store fabrikk delar, opp på høge tankar, vraka bilar og kondemnerte kraner. Nei, vi trengde ikkje trehytter, vi karane hadde kranhytter.

Eg tenkjer foreldra våre var langt meir lykkelige i uvitenheita, enn kva dei hadde vore om dei viste kva vi dreiv med.
Dei viste kanskje litt, for eg vart teken ein gong, og fekk mej ein kraftig klaps på raua. Kanskje ei forklaring på kvifor vi ikkje skulle vere på sildoljefabrikken for hadde vore bedre. Vi syntes no ikkje i barndoms ukunne at det var farlig, og klapsen på raua lærte meg ingenting anna enn at eg ikkje måtte ferskast igjen....

Men at mykje av det vi gjorde var livsfarlig skjønar eg ettersom barn og ungdomms ukunna viker for livserfaring.




The factory in the picture was the largest fish flour and fish oil processing plant of its kind, in northern Europe. It was also my childhood playground.
I spent ages of time here as a kid, with and without my friends. Keeping up with all the new boats coming in, climb aboard to hear what kind of fish they had in their holds, visit the galley and maybe I'd get some biscuits from the cook.
But more exciting though was it to run on the gangways along the conveyor belts and balancing around inside the factory, climbing on big discarded factory parts, huge oiltanks, wrecked cars and condemned cranes.
Us guys... didn't need threecabins. Nope, we had cranecabins!

I think our parents were far more happy in the bliss of ignorance, than they had been if they knew what we were up to. Maybe they had a slight idea, I was cought once, and recieved a spanking. Perhaps an explanation, of why we were not supposed to be in the herring oil factory, would have served me better.
In our childhood ignorance, we thought nothing of danger. And the spanking learned me nothing other than not to get cought again ....
The understanding that a lot of what we did as children, really was extreemely dangerous, I started realize as the ignorance of youth gives way for the experience of life.

Bilda i S/V er fra femtitallet. The B/W pics are from the fifties.

From Norwegian newspaper BA:
Taking the "Viking route" home!

Vågen (BA): American, Beverly P. Head III have sailed alone from Alabama to Bergen. On the way back he will have company. I have been eight weeks on the water, and have sailed in the Caribbean Sea, Mediterranean Sea and the Baltic, Beverly explain.
When he stopped in Ulsteinvik in Møre and Romsdal for some basic repairs of the boat, he met Trond Hjertø.
-Beverly asked if I knew how to sail. After having heard of my experiences on the ocean, he invited me to come along, Trond tells. 

Island, Reykjavik.

Vi så etter andre nasjonalitetsflagg, som en ofte gjør når man er på utenlandsfart. Ved Seilforeningen i Rekjavik havn, så vi et fartøy med amerikansk flagg. De fleste ombord avfeide fullstendig at dette fartøyet var kommet hit på egen kjøl. Selv ville jeg gjøre det samme...
Men....
Hjemme på Sunnmøre har vi en mann ved navn Ragnar Thorseth, en Eventyrer av rang. Han har selv i ganske usannsynlige fartøy seilt over store hav. Jeg var selv i min barndom, i fjæra, med på å plukke, frakte og så legge rund ballaststein på bjørkagreiner i selveste "Saga Siglar". En knarr som Ragnar fikk bygget. Dette vikingskipet seilte han med stor suksess jorda rundt.
Jeg ser på det lille grønne skallet foran meg, og jeg tenker at det sikkert ikke er umulig.
Men....

BILTUR HELG!In English underneath.

Jeg hadde en flott helg takket være noen fremmede, som ei fremmede lenger er.

Jeg startet fra Hinckley verftet fredag kveld rundt syv. Jeg kjørte gjennom Massachusetts og New Hampshire før jeg endte opp Lewiston, Maine, hvor jeg hadde bestilt et motellrom for natten. Lørdag morgen dro jeg videre, jeg hadde sett et sted som heter Norway på kartet og ønsket å sjekke ut byen.

På min vei dit så jeg en stor racerbane fra veien og stoppet brått for å ta en titt. Jeg kjørte nedover en grusvei til noen tilhengere og bobiler, og kjørte ut til siden  på det første stedet jeg så mennesker. Jeg møtte Jeff og hans venner, som inviterte meg til å bli med ham og resten av teamet til pitstopp området. Jeg gav selvfølgelig et kvikt ja. Først ville jeg dra å besøke Norway og vi ble enige om et tidspunkt for å møtes igjen.

Syk i dag. In English underneath.

Vært kjempevarmt, må ha svetta flere liter i dag. Det er bokstavelig talt, ikke billedlig. Til tross for litt hodeverk haiket jeg til St. Jean for å finne noe mat, i Gustavia er kun de dyre spisestedene åpne på søndager. Var varm og haudeverkjen forverret seg så etter noe mat og drikke, gikk jeg like godt ut i sjøen for å kjøle meg ned.

Karibien - St Barthelémy og øyene rundt! Uferdig! 
In English underneath.

Etter en behagelig seilas fra Bermuda, kommer vi inn mot Baie de Colombier i St Barth. Vi seiler ganske langt inn mot bukta, før vi starter Brummen. Det eneste problemet er at Beistet ikke starter.

New York - Bermuda!In English underneath.


New York City: Var oppe i sekstida, vi har en grå dag. Frokost og klargjøring tar tid og vi kommer oss ikke avgårde før ut på formiddagen. Været er som sagt grått, vi har en dis som tar all glans av "Frøken Frihet", men jeg knipser da noen bilder likevel. Det regner heldigvis ikke, men vinden blåser oss rett på nesa, så noe seiling blir det nok ikke med det første. Vi blir forbikjørt av Staten Island Ferry på vår vei mot Verrazano Narrows. Det grønne monsteret durer villig på, og etter hvert passerer vi både tankere, containerskip og så denne broa. Verrazano Narrows Bridge er faktisk storebroren til Golden Gate, men er mindre kjent og i gråværet ser den litt unseelig ut, men likevel imponerende. Dønningene begynner å tilta ettersom vi kommer ut mot åpent hav. Vi durer utover, men dybden holder seg på 20-25 meter i flere timer.

Newport - New York City!In English underneath.

Søndag kveld løste vi tampene og forlot Hinckley Yacht Service ved Newport, Rhode Island, og satte kursen mot New York. Bortsett fra litt problem med autopiloten, har vi hatt en forholdsvis hendelsesløs tur. Etter å ha håndstyrt gjennom natta, fant jeg tidlig i formiddag feilen. Først etter å ha brukt halvannen time på å tømme stuerommet og skrudd ut alle skotta der nede, fant jeg feilen bak fire små skruer over kartbordet. Det var bare en ledning som hadde falt ut. Jeg brukte en drøy time på å få alt på plass i stuerommet, men var likevel mer enn bare glad for at autopiloten var reparert.

"Enj litt trasige dag."(Sunnmørsdialekt)In english underneath.


I dag fikk vi endelig delen, som vi har ventet på så lenge. Hadde ikke før fått delen ombord, før jeg hadde et nytt problem. Jeg har ikke en gang fått åpnet pakken...."Nei...det he vore enj litt trasige dag."
Første jobb for dagen var å få litt vann i tankene, noe som jeg skulle ende opp med å bruke tre timer på.

Når en er i en seilerhovedstad er en dømt til å møte intressante menneker.In english underneath.
Det gjorde jeg i går.

Jeg traff en ungdom i lunchrommet her på Hinckley verftet, som introduserte seg som Zac, den yngste som har seilt solo rundt jorda. Han var sytten år da, nå er han atten og er her for å hjelpe å frakte hjem sin søster Abby's nye båt hjem til California. Abby er seksten år og når de har klargjort båten Wild Eyes, setter Abby selv sine seil for sin egen soloseilas rundt jorda.
Har lagt til noen intervjuer med Abby og Zac
Have added some interviews with Abby og Zac

Sjøen har alltid fasinert meg,

og fjæra var min tumleplass nr. 1 i bardommen. Båter var også en del av oppveksten min, men det var alltid bare motorbåter eller robåter. Vi hadde en trebåt med en 6hk Yamaha på hekken, som jeg brukte mye fra 12 årsalderen. Enten alene, eller med venner på holmetur med telt, sovepose og pølser som vi svidde på et bål. Voksne var bare tilstedeværende via kikkerten i stua hjemme.                                                     Min barndoms båt.

Frihet under ansvar kaller en det nå til dags.

The sea has always fascinated me,
and the beach was my playground No 1 in my childhood. Boats were also part of my life as a kid, but it was always just motorboats or rowingboats. We had a wooden boat with a Yamaha 6hk on the transom, in which I spent many a time from I was about 12 years of age. Whether alone or with friends on islandtrips with tents, sleeping bags and hot dogs that we usually charcoaled on a bonfire. Adults were only present through binoculars in the our living room window. Freedom under responsibility, we call it nowadays.

MOT ISLAND!

På vei ut mellom øyene så det ut som vi skulle få en rolig start på seilasen, og vi ville ha et mål på dette. David og jeg satte en 1,5 liters tom plastikk brusflaske på bordet i salongen, målet blir tiden det tar før bølgene får flasken til å falle overende.
Bev tok første vakt der vi seiler inn i solnedgangen. Jeg gikk på ved midnatt, jeg så et skip som gikk i noenlunde samme retning som oss. Flasken falt klokken 00.29 etter å ha stått stille i nesten tre timer i åpent hav. Absolutt en rolig start.
Klokken 07.30 loggfører Delphin dette: "J'adore etre au mer"

Færøyene - de grønne klippene vest i havet. Del 2.


Dagen etter seiler vi rundt Kalsøy. Det er en lang men vakker omvei vi seiler, på vei til Klaksvik. Først går vi for motor ut mellom Eysturøy og Nolsøy, før vi legger kursen nordøst mot Mjovanæs. Derifra ser vi Botnstindur på sørenden av Kalsøy. Botnstindur gir meg assosiasjoner til byggverk på langt sørligere breddegrader, og jeg kommer opp med den usannsynlige teorien om at de gamle faraoene en gang har vært her. Det var kanskje her de fant inspirasjon til det som senere skulle bli pyramidene i solgudens land, Egypt.
Dette er selvfølgelig bare tull og tøysete filosofering fra min side. Man mener navnet Færøyene betyr "de fjerne øyene" eller saueøyene som vil bli "fåreøyene". Da norske vikinger kom til øyene i år 795, fant de irske munker bosatt på øyene. Munkene fant ingen innfødte å omvende og flyttet senere til Island. Siden munker ikke driver det man kan kalle bærekraftig utvikling med sitt sølibat, er det nærliggende å tro at norske vikinger stod for mesteparten av genbanken. Senere ble det spedd på med  irske og skotske gener, noe som gjør Færøyværingene til det flotte folkeferdet de er i dag.

Faroe Islands - the green cliffs westward. Part 2 

The next day we sail around Kalsoy("oy" is island). It is a long but beautiful detour we sail, on the way to Klaksvík. First, we motor out between Eysturoy and Nólsoy, before we head northeast towards Mjovanæs. From there we can see Botnstindur on the south end of Kalsoy. Botnstindur gives me associations to buildings on far more southern latitudes, and I come up with the implausible theory that the ancient pharaohs once have been here. Perhaps it was here they found the inspiration for what would later become the pyramids in the country of the sungods, namely Egypt. Of course this is just silly and trifling philosophing on my part. It is believed that the name Faroe Islands derrives from the far away islands or sheep islands witch will in nordic countries translate in to færøyene or the Faroe Islands.

Færøyene - de grønne klippene vest i havet.
In english underneath.

Det første vi gjorde om morgenen var å forhale Maryam fra vår plass ved siden av Nordlysid, når det var vel utført leverte vi flasken med Bourbon vi hadde fått med fra Bergen. Denne ble ærbødig overlevert til Kaptein Birgir Enni med hilsen fra mannskapet på Endavour Challenge. Deretter meldte vi oss som kapteinens slaver for en dag.  Birgir gav oss beskjed om påmønstring klokka 15.00.

NORDSJØEN OG FÆRØYENE!
En rolig overfart og steile grønne øyer.

Mandag 3 Aug.

Vi dro fra Litle Bergen tidlig på kvelden og seilte nordover. Ved Fedje satte vi kursen Vest mot solnedgang, åpent hav og Færøyene et sted langt nede under horisonten. I løpet av natta så vi de første plattformene og ti-tida forlot vi Norge og seilte inn i Britisk sektor.

Ombord har vi forskjellige navigasjons-hjelpemidler:

THE NORTHSEA AND THE FAROE ISLANDS!

A quiet crossing and steep green mountains.

Monday 03/08.

We left Litle Bergen early in the evening and sailed northwards. By the island of Fedje we turned West into the sunset, open sea and the Faroe Islands a place far down below the horizon. During the night we saw the first oilrigs, and around ten the next night we left Norway and sailed in to British waters.

Haugesund
er som mange av de andre havnene på ruta,

en by jeg ikke tidligere har stiftet bekjentskap med. Haugesund kan by på mye av det et maritimt hjerte higer etter. Og er om sommeren, med sin lange kaipromenade, en trivelig by. Båter ligger i hopetall langs sundet og like ved finner en flere godt utrustede båtutstyrsbutikker. Vi ble der noen dager før vi dro videre til Bergen.

Jeg holdt på å planlegge en tur til Middelhavet med egen båt,

og tilbrakte derfor mye tid ombord i skuta mi, SY Isla del Corazón. Utallige ganger hadde jeg gått forbi SY Maryam, en båt jeg kjente til fra hennes lange opphold ved UMAR.

Da jeg en Maidag så hennes eier, tok jeg kontakt. Mitt navn er Bev. sa herren og innviterte meg ombord. Vi ble sittende i en noe ribbet båt, å snakket om mine seilererfaringer og om Bev's planer. Han ville seile til USA via Færøyene, Island og Grønland. Da jeg etter en kort stund gikk på land igjen, sa jeg at det hørtes ut som en spennende tur. Han var enig i det og sa "Do you want to come along?"

Atlantic II - Return to Norway
By Trond Hjertø




We are back on the Big Blue again!
  After a couple of great weeks among the islands and reefs in the BVI (British Virgin Islands), it is good to know that my sealegs still are there as expected.
  We wheighed anchor pretty precisely at 15.00 hours, and departed from the island of Anegada in the far north of the BVI, and headed N-NE as soon as we rounded the western end of the world's fourth largest Barrier Reef. There we  found an easterly breeze and about one meter high waves, something us guys onboard Vision calls a silky smooth start! 

MY FIRST ATLANTIC CROSSING!


This is the tale from my first transatlantic crossing aboard my good friend Thomas' proud ship; SY Vision1. 

By Trond Hjertø 

 For å lese på Norsk eller se bilder/To see pictures

Thursday November 9th 2006

I got up Thursday morning at. 04.20 and went to the airport at Vigra.

"I'M HEADED FOR ADVENTURE!"....was my thought. I was half adazed going through check-in. Still slightly confused, I walked into the security check where I was guided into a stall for an inspection my luggage. A box with various wires, cables and chargers that had been seen as suspicious.