NORDSJØEN OG FÆRØYENE!
En rolig overfart og steile grønne øyer.

Mandag 3 Aug.

Vi dro fra Litle Bergen tidlig på kvelden og seilte nordover. Ved Fedje satte vi kursen Vest mot solnedgang, åpent hav og Færøyene et sted langt nede under horisonten. I løpet av natta så vi de første plattformene og ti-tida forlot vi Norge og seilte inn i Britisk sektor.

Ombord har vi forskjellige navigasjons-hjelpemidler:

Radar, vindmåler, 2 logg/dybdemålere, en mengde sjøkart(draft), ikke mindre enn 8 GPS'er med løst og fast og en AIS. Sistnevnte er et kjekt instrument for en informasjonshungrig(les: nysgjerrig) seiler. AIS eller Automatisk Identifikasjons System er en liten boks alle skip skal ha og en del mindre båter også har, denne sender ut informasjon som: fartøytype, fartøyets navn/kallesignal, tonnasje, posisjon, fart og kurs. Det er et nyttig sikkerhetsinstrument som forteller oss om fartøyer rundt oss, samtidig gir det også informasjon om vår tilstedeværelse til skip og båter rundt oss. Ved en tilfeldighet fant jeg fiskebåten MS Leinefisk på AIS'en. Blandt mannskapet der var en ung kar(15 år) på sin første jobb som sjømann, dette vet jeg fordi John Kåre Hjertø Flusund er min nevø. Jeg kalte opp Leinefisk på VHF'en og snakka en stund med en noe stuss nevø. Han hadde nok ikke ventet å få onkel Trond på VHF'en halveis mellom Nordsjøen og Atlanterhavet. Faktum er at vi hadde ikke vist om Leinefisk uten AIS'en, vi så aldri båten da de var en 25-30 nm Nord om oss. Men hyggelig var det.

Jeg snakket også med skipperen, han sa det var så som så med fisket. Men det sier de jo alltid på radioen, jo bedre fisket er, jo dårligere er rapportene over over eteren. Nåja, vi seilte videre på rom slør mot en ny solnedgang.

Onsdag 5 Aug.

Andre dagen ute får vi vårt første pumpeproblem, lensepumpa virket ikke og det er alvorlig på en båt. Vi fikk fiksa den, men pumper som trengte reparasjon skulle bli nærmest rutine på denne turen, men mer om det senere.

Vi haddde en myk start, men det heller skulle ikke vare. Ikke det at vi hadde så mye vær, en frisk bris tror jeg. Al ble sengeliggende gjennom vakten sin, og Bev hadde ikke knytt fast leduken sin. Resultatet ble at han falt ut av køya og endte opp ved skottet på styrbord side og slo skulderen kraftig. Men Bev er tøffere enn meg, en gang hørte jeg at han klaget over en sår skulder, men det var nesten to uker senere. Jeg hadde sytt og klaget hele veien.

På ettermiddagen får vi tåke med ca. 250 meter sikt, og når vi mot kvelden nærmet oss Nolsøy tok vi frem tidevannstabellen. På grunn av de voldsomme tidevannsstrømmene ved Færøyene må en vite når og hvor det er trygt å føre et fartøy mellom øyene. Det er forbundet med livsfare å være på noen områder til feil tid. Det har hendt at folk har blitt kastet overbord av båtens voldsomme bevegelser i strømmene. Men vi kommer til rett tid og kan gå direkte inn og legge til i Torshavn. Vi kommer inn i ti-tiden på kvelden og legger til på utsiden av skonnerten Nordlysid.

Denne skonnerten kan jeg fortelle mer om en annen gang, men du finner et bilde av henne på den engelske
oversettelsen.